9qg6g8b2z5sil170o.design
for å fjerne en betent blindtarm eller et par mandler, slår ikke av
hjernen. Det den i stedet gjør, er å lamme nettverket av celler som
sørger for kommunikasjonen mellom de mange hjerneavsnittene.
Hjernesenteret som tar imot informasjon om at det gjør vondt, får
informasjonen fra kroppen, men signalene forsvinner på veien videre.
Tidssansen setter ikke sine stempler på inntrykkene, og meldingene til
hukommelsen blir aldri sendt. Hjernen er på, men får ikke gjort jobben
sin fordi den ikke kan snakke med seg selv. Samme fenomen kan skje i
dyp søvn. De morgenene man føler at man våkner opp øyeblikket etter at
man lukket øynene, er et resultat av at hjerneavsnittene ikke har
snakket med hverandre i søvne.
Når epileptikere får anfall og mister bevisstheten, skjer det motsatte.
Alle nervebanene sender signaler i vilden sky, men signalene er
stakkato og ensformige. Effekten er det samme, overbelastede linjer
gjør at hjerneavsnittene ikke får snakket sammen, og de stakkars
epileptikerne mister evnen til å registrere, tolke og huske det som
skjer rundt dem.
- Petter Bøckman
Zen holds that there is no god outside the universe that created it and
created man. God—if I may borrow that word for a moment—the universe
and man are one indivisible existence, one total whole. Only THIS—is.
Anything and everything that appears to us as an individual entity or
phenomenon, whether it be a planet or an atom, a mouse or a man, is but
a temporary manifestation of THIS in form; every activity that takes
place, whether it be birth or death, loving or eating breakfast, it is
but a temporary manifestation of THIS in activity. Each one of us is
but a cell, as it were, in the body of the Great Self. [Having come
into being, this cell] performs its functions, and passes away,
transformed into another manifestation.
- Ruth Fuller Sasaki
What makes D. Kar1? Think about it
Flies think they're the masters of the universe, navigating around us,
dying just in time they think. Like us, perfect beings, in relation to
ourselves.
jeg er vokst opp på travbanen så og si. min far, filip, var støtt der.
med meg. kjedelig, men mange hester da. hester som springer det de kan.
jo morsomt. jeg mener det. men etter hundre løp.
after all, it seems superfluous. ok shut up. just shut up. oh listen i
forgot to take my pills. yes i know. very familiar. but true. once
again. 14 or 15 i don't know. difficulty sleeping. sicknesses from
computers. or phones. yes shut the door. listen, you have to take your
pills. the sooner the better. future. oh the future. all is lost. i am
lost. i am free!
jeg vet ikke hva. hva. skal vi vite? hva skal vi vite? innsiden av en
maskin? lykke? hva er lykke? maria så ned i gulvet ved siden av
skjermen. hva sier keramikken? den er den samme som før. før jeg ble
født, og etter jeg er død. måtte vel skrive ferdig setningen selv om
den var ganske slitt. det er nå sant og enkelt. den enkle sannhet som
de sier, de i tårnet. HVORFOR ER FINGRENE MINE KALDE? han hadde ropt
det ut, nærmest komisk. jeg måtte undertrykke et smil og si at det var
regnet. enkelt. enkle. men har sine problemer. det enkle har også sine
enkle problemer. en flue har nok med sitt. om den ikke skulle skrive
manifester. katten ser ut vinduet. det er nok sier den. ser med store
øyne, på ingenting. fascinert av subtile bevegelser i trærne. eller en
bakterie, helt opptatt med å dele seg. livet ja. maria studerte
mønsteret i gulvflisene. kan vel se opp? opp i taket. sjeldent vi
dekorerer taket. kirker. se opp! passopp var navnet på en hund i gamle
dager. økenavn fikk vi fort. treige ludvig. hvorfor skal jeg tenke?
maskinene kan vel tenke for oss snart. og leve? hvem kan leve for meg?
så jeg slapp. slapp var kanskje navnet på en hund det også. overflødig.
fri. som en fugl sier vi. men de er opptatt med å finne mat stort sett.
lite mat i lufta, lite vann. hører du klokkene ringe, i øret? et
menneskelig dokument i det minste. etterlignbart. fingeravtrykk.
etterlignbart. sett at det var kopier. at jeg var en kopi. maria kjente
det litt i magen. sett at alt var bare tull. antaglig så var det dét.
ja så er du vel fri iallfall. og kan gjøre hva du vil. det var nå en
tidlig læresetning. men hva om friheten også var en kopi? uansett, jeg
har en kropp som er begrenset. en flue kjenner seg kanskje like fri der
den flyr fritt i rommet, og svirrer rundt oss som er så treige. jeg kan
ta hundre valg mens de begynner å løfte en finger tenke de. relativt
til hva du ser som mulighet. velfungerende systemer - dyr, planter,
partikler - er alle i en balanse mellom nødvendighet og mulighet -
frihet. nå kan det virke som mennesket har større frihet, handlingsrom,
i og med vår avanserte hjerne. vi kan drepe oss selv eller sette oss et
hårete mål. den er passelig løsrivd fra naturlige instinkter, kan
overkjøre dem og ta valg basert på... alt mulig, og umulig. hva er
poenget spør kanskje dyrene når de ser oss hinke på en fot og etterpå
skyte oss i den. dette går ikke bra tenker de kanskje. og det gjør det
vel heller ikke. mennesket levde noen et par millioner år før arten
forsvant. sånn er det jo. mens sekundene mine må leves. jeg kan hverken
spole frem eller tilbake. øyeblikket skal oppleves enten du vil eller
ikke. så finner vi heller opp spill og fiksjoner å leve oss inn i.
øyeblikket kjennes lite viktig når jeg tenker på framtida eller
fortida. de er så store. milliarder av år. også der ingenting skjedde.
intensiteten i vår bevissthet. den er... interessant. bedre å leve i
hodet sitt enn å vandre i en fortidig urskog i hundre millioner år.
eller i framtidas ørken. jeg tenker på dette og overveldes. av tanker
og virkelighet. maria slutter å skrive. sånn er det. det er greit. jeg
skal spise litt. så skal vi ut og bytte et par varer. kjøre bil. i
regnet. så går tiden. og legge seg til å sove igjen. helt greit.
if we're already mapped physically, psychologically, etc., then what
action room do we have, what freedom, from judgement, from
understanding?
over eller under en lav sko
eksis terte, var mat fra før i tiden. da spiste vi hele dyret. nå
spiser vi bare neglene
answers to every test. jeg hadde answers. tytte var temmelig stolt. og
ydmmyk overfor sannheten. den fann han gjemt under skosålen. en
tyggegummi fra gata hadde klistra seg bra fast. dette var hundre
millioner år siden. tyggegummien sitter fortsatt der.
ansgar hovde mikkelsen var en mann. han hadde storkollen og rismarkene
rundt. risen byttet han inn i bingokuponger. fælt så fort disse
historiene velter. espen fikk seg ikke til å skrive lengre. det er som
jeg helst vil avslutte historien før den har begynt. ta siste setning
fra en stabel bøker. og dermed ble ole herre på gården og fikk sin
anna. og freden senket seg i bjørnehula. begynnende historier.
avsluttende slutter. for er det ikke slutten vi vil ha? med sin
forløsning. hvorfor leser vi da ikke bare sluttene? at du går glipp av
historien spiller vel liten rolle så lenge du har forløsningen og
frelsen, bare troen? historien løser seg opp. hver går til sitt og
gården går til grunne. hvor går de hen? nei det var ikke mer å
fortelle. ting gikk i orden. arven etter petter. særlig viktig ble
skogen. og ting gikk i balanse. med gode fremtidsutsikter og
næringsfradrag. slik unge har. ettersom du blir gammel blir sluttene
mer avmålte og åpne. for ikke å lukke dem helt. forfatteren levde i
sitt siste år. han skrev fortsatt på det samme gamle i variasjoner. de
hadde satt opp et rakettsystem bak låven. bonden var ikke særlig glad.
vi bruker metan fra kyra til å unnslippe jordgravitasjonen hadde de
sagt. det var per, pål, og meg. nei det er mye de finner på idag, det
er det forbanna internettet som kaster glør i øynene på dem. ingen
historie sa bonden og satte seg ned. at sekundene går er ingens feil.
vi ble satt til å gjennomleve dem , ett for ett i bevisste øyeblikk.
det var nå så som så. hva skulle vi med øyeblikkene? men så sitter du
der, og merkelig nok så fylles øyeblikkene fulle. de blir liksom fulle
de også. fulle av hva da? av opplevelse. selv i et stille, mørkt rom.
hodet vil gjerne drive med sitt uansett. så sender vi hodet til egypt
eller istanbul selv om det like godt kunne blitt hjemme. mer opplevelse
var det gjerne å fly på en morsom tanke. men kroppen vil ha sine
tatoveringer og føttene graffiti. her var jeg. samt falske minner å
minnes. HVORFOR ER FINGRENE MINE KALDE? ropte espen ut. maria hadde
visst hørt det. spiller ingen rolle. vi hadde et gjensidig forhold i
tekst. hun skrev om meg, og jeg skrev om henne. så fikk vi to
perspektiver, speil mot speil, og intensjonalitet i nte grad. skal vi
dra? dra hvor? klokka var over tolv. sa espen. det stemte ikke. stemte
det at det fortsatt var vinter? talgvorter av en tekst. her hadde han
tatt en halv side notater og spydd det ut til to hundre sider. vanlig
praksis hadde maria sagt. abstrakt ekspresjonisme, vet ikke hva han
skriver om. sveinung hadde kommet innom med kjelken. da hadde jorda
beveget seg nitti grader rundt seg selv. så ved seks-tiden hadde vi
alle reist ut igjen og tatt med oss våpnene. ingen sa noe i bilen.
alt var tåpelig. verden var tåpelig. mine tanker var tåpelig. alles
tanker. alt var tåpelig. det var ikke noe som ikke var tåpelig. alt
mulig var tåpelig. alt som ikke var mulig var tåpelig, kanskje mest av
alt. jeg satte meg på en tyggegummi i vanvare. millioner av år gikk før
jeg ble oppmerksom på det. imens hadde krokodillene. og gjennomsiktig
bevissthet. rare løp. jeg visste ikke. gå inn i støvsugeren sa
støvsugeren. gå inn i klokkene sa øret.
nå må jeg begynne å telle på knappene. flaut. de vil synes mindre om
meg. tusen bøker jeg har liggende. rik.
alarmerende kukkebruk. jeg innstilte sokken til næringslivsleder. han
var ikke glad. jeg som bare vil ligge i sola sa han. var politiet, de
som ikke tok det alvorlig. kukkebruken. nei. var visst den veien det
gikk. de ti tusen fenomener som han sa. hvis du vil ha det så har du
det allerede. fins ikke noe sånt. det faktum er det eneste som finnes.
med ditt eget glanspapir reflekteres lyset her framfor meg når jeg
snakker til deg.
statue of liberty holding high in her right hand high her own
intravenous fluid drip
jeg hadde ikke noe imot det. istedenfor å snakke. snakket ble stadig
avbrutt. og bra var det. hvem vil vel høre på. så du kan skrive. det er
raskere å lese enn å lytte. dessutn kan du spole fremover og bakover.
lese slutten først. hadde folk bare kunnet snakket sånn. hadde vel ikke
vært noe det heller. men det blir straks langtekkelig å høre på en
historie med sine forgreininger, stadig mindre relevante. ja så glemte
du tråden helt og fortsatte ut i ørkenen med dine disipler. matt var
dagen. jeg kan lytte til ringingen av klokker til min evige tid. tiden
som er meg. grisehalen. var begynt å tvile. derfor dro han sporenstreks
i full galopp til kirken. kirketjeneren sto på taket og reparerte
skadene etter brannen. han hadde sittet ett år i fengsel etter å ha
hogd med kniv i låret på en gammel fiende. berettiget mente han selv.
hadde det ikke vært for han så hadde kirka brent ned. kirketjeneren
gravde bokstavlig talt sin egen grav da han ble smittet i slaktinga.
hvor hører tvilen hjemme hen i denne historien? hva er det å tvile på.
tror du så tviler du. tviler du så tviler du på troen. hele hønsehuset
sto nå på skakke.
når jeg tenker tilbake, langt tilbake, så må jeg at det ble som det
ble. jeg bestemte meg tidlig for å ikke bli noe. det har jeg holdt meg
til fram til nå. hvorfor skulle jeg bli noe spurte jeg meg selv om. det
var nok tidlig. hvorfor skulle jeg bli noe? som om jeg ikke var noe.
når jeg tenker tilbake så hadde jeg en sutteklut som liten. den måtte
være med meg overalt. det hører også med å fortelle. var det nå sånn at
jeg følte meg forlatt og senere gjorde det til mitt eget ønske? jo jeg
var nok ikke tilstrekkelig uavhengig, noe som dro meg desto mer i den
retningen ettersom jeg vokste til, siden jeg ikke forsto og aksepterte
denne avhengigheten. det drev meg mot frihet, selvfølgelig, den som
ikke er fri. det gir mening. så min frihet og uavhengighet var, og
kanskje er, en forkastelse av det motsatte, slynget ut til andre
kanten. så tenker jeg at om jeg virkelig var fri og uavhengig så ville
jeg ikke brydd meg mer med det, friheten var allerede min, og ikke noe
som dro meg hit eller dit. fra begynnelsen av er dette et preg av
engstelighet og usikkerhet. en svakhet, om å være gitt til omgivelsene
i en viss grad. det har igjen kanskje med nervøsitet og
hjerneaktivitet. om du tenker mye eller at sansene drar igang mye oppi
hodet så ber du samtidig om mer usikkerhet og dermed engstelse. salige
er de som ikke tenker. dess mer du tenker på dess mer ting er det
knyttet usikkerhet til, det sier seg selv. om du liker å tenke,
forestille, fantasere, så blir du slik. med stor sannsynlighet. og sånn
ble altså jeg. jeg bedøver meg for å greie alt sammen. da sløves
samtidig hjerrnen som sier jaha haha og lar følelsene ligge, drar ikke
igang noe stort. så det at jeg ikke ønsket å bli noe, og ikke ble noe,
har kanskje noe å gjøre med denne selv-ofringen, for å kalle det noe.
at selvet ikke har fungert nok til å fungere som seg selv.
det er lenge siden jeg ga opp livet. da jeg skjønte vi ville dø så
kunne det være det samme. så jeg forventer ingenting av det. samler
ikke på opplevelser eller erfaringer. klart jeg opplever ting og lærer.
og det er ting jeg liker å drive med. men å gjøre noe mer ut av det
gjør jeg ikke. kunsten og de kreative tingene jeg driver med er jeg
ferdig med når jeg er fornøyd med resultatet. da gjør jeg ikke mer med
det. jo jeg legger dem i et arkiv. som forsåvidt er offentlig
tilgjengelig selv om det knapt er noen som bruker eller vet om det. da
har jeg gjort mitt liksom. det synes jeg er greit. jeg har gitt det fra
meg og det inngår i kulturen på en marginal men formell måte. skulle
jeg begynt å promotere meg selv? nei det kjenner jeg er utenfor mitt
virke. sånn har det vært i alle år. jeg synes ikke engang det er noe at
folk gå på ski. hva har det med meg å gjøre? eller andre? hendelser er
private. avstanden må ikke være stor. jo den kan være stor men da må du
også være stor. du må være like stor som avstanden. du må i det hele
tatt oppleve alt som deg selv. og da er det mye som ikke funker. da
fungerer ikke avstand. eller promosjon. henry tok av seg hatten og
lukket døra. sa hei til gwendy, naboen i trappeoppgangen. så møtes vi.
jeg er du og du er jeg. et par varianter over genkombinasjonene. like
nok til at vi er like. og forskjellige nok til at vi er individer, dess
likere dess mer individualitet. strekker seg ut til den sprekker.
kanskje vi skulle fokusert mer på at vi er helt like, og ikke bare
behandlet andre som oss selv, men identifisert oss med andre. hva nå
det betyr. bytte liv. du bytter livet med en afrikaner som skal over
middelhavet i båt. eller en tilfeldig kineser. ja hva var poenget
igjen? at jeg er den andre. det synes å falle i fisk. jeg er jeg og du
er du. det ensomme jeget. frekk. blant de du er fortrolig med, som du
stoler på, som støtter hverandre. så var det hvordan å utvide denne
gruppa. samme språk. samme nasjonalitet. samme livsform menneske. samme
planet. samarbeid? visstnok ikke. for det kan hende du utnytter meg,
utsletter meg. byttehandler. en ting er de ukjente, en annen er
ansvarlige selskap og dens slags, som per definisjoner konstruerte som
ukjente. de skal vi liksom forholde oss til. da innenfor
upålitelighetspolitikken. men livet mitt er intimt livet mitt. det jeg
vil gjør jeg, og vil jeg ikke så gjør jeg ikke. henry satte seg ved
maten. den var god og varm. han var sulten. spis når du er sulten
avsluttet han med. jeg fortalte denne historien til ann-karin. hun sa
ingenting til det. hvorfor sier du ingenting spurte jeg. skal jeg
alltid si noe? parerte hun med. det vokser blomster opp mellom
setningene, i tomrommene, sa hun til slutt. det kunne jeg vel forstå.
siden jeg skriver uten å tenke meg mye om. mer som å pløye over et
jorde. det likte hun. snu jorda litt her og der. var vel noe sånt vi
kom til å forstå det som. et slags jordbruk. ja bonde kunne jeg gjerne
være sa jeg til slutt. mer for å avslutte i et godt lune.
Energy relates to frequency
f x wavelength = c
In relation to E = mc², then
m = c/wavelength, the mass of the quantum
so that mass and frequency are interchangeable
johannes hadde akkurat våknet opp. var han virkelig våken? han så rundt
seg. en kineser lå i gresset. det rimer seg. bladene i mandeltreet
blafrer på en realistisk måte. mine observasjoner er passe stabile.
ingenting uventet skjer. jeg stabber mot pissoaret. aldri. aldri sier
jeg. så puster vi luft. hele tiden. som river i trærne. i barnevogna.
stilletiende frukt. snakker ikke mye katten. sivilisasjonsbyggere.
byggherre. herre for sin hatt. den herre. han så på hatten sin. gammel
og stygg. misfarget og manglet noe av båndet foran, flekkete. jeg er
visst våken sa han omsider. det betyr jeg kan gå på do og ikke pisse i
senga. så langt hadde det gått med han johannes. etter at han dro til
byen. skal bare snakke med en fyr hadde han sagt. ble borte i et halvt
år. de hjemme lurte men lot det gli forbi. var nå mye han fant på.
husker du da han, osb. jeg gjør hva jeg vil hadde han sagt. sta jævel.
hvor tok han det fra? faren var etter sigende tradisjonskjær og sa ikke
mye utover det. mora menget seg heller ikke og var forsiktig. en gang
falt han ned i et hull, en gammel brønn mente noen som sa de hadde
greie på det. ja han kom seg da opp ettersom vi skriver. fikk på seg
skoa igjen. den ene. den andre lå igjen. en gul brønn var det han ville
ha. det san han da han kom opp. senere, som arkitekt, ble det mye
brønner, trange rom som hadde utgang opp. populært var det ikke. men
johannes gikk ikke etter navn og ære. han gikk etter lukta.
a photon comes into a bar
a photon goes through a beamsplitter where one arm's detector D1 is
immediately near, while the other arm's detector D2 is "very far" away.
half the time we hear the photon arrive and click at D1 and half the
time at D2. The D1 would click immediately while D2 would click a "very
long" time afterwards. from the particle's view everything seems fine.
regarding quantum mechanics the photon also shows wave behaviour and
comes with an abstract wave function. from this view the photon (or its
wave function) goes through the beamsplitter and goes into both arms at
the same time (just as a wave would do). this wave reaches D1 almost
immediately and D2 only a very long time afterwards (is it correct to
assume this? if not then regular time doesn't exist in qm). now, after
reaching D1 and its measurement we would think the wave-function
"collapses" to D1 (the photon shows up at D1). and since it always
reaches D1 before D2 it should always collapse to D1. this contradicts
what we hear (half the time D1 and half the time D2). it seems we must
conclude that measurement does not collapse the wave-function. for some
reason, even after the wave-function reaches D1 it "waits" until it
also reaches D2 a very long time after, before collapsing to D1 or D2.
how to explain this? we can hear where the photon is going because if
there is no immediate click we know that the photon is on its way to D2
even if we haven't heard the click yet. so even before the photon hits
D2 we know it's going there. when does the wave-function know, when
does it collapse? does it "wait"? can we make it wait forever? instead
of D2 you put a two mirrors so that the trajectory end up where it's
shot out, before the beamsplitter. then what happens? 50% goes to D1,
and 50% of the remaining 50%, and so on, in reality all the photons
will end up at D1. how does the wave-function behave in this? does it
interfere with itself in the loop? back to the former setup and
consideration. the photon as wave seems to abide with time-restrictions
because we can make it interfere with itself in a double-slit
experiment (or double beamsplitter). with beamsplitters adjusting the
wave-length of the paths we can make the interference constructive or
destructive. now, this distance adjustments is not exactly
time-dependent.
couldn't quantum randomness be collapse of entangled particles? if the
universe is sufficiently shuffled with entangled particles the collapse
will seem random. and it's not very hard to shuffle a set of elements.
it shuffles very easily. so very easily it would seem random.
Eponymous hyponymous hipo lepo ouliponymous poponymous weaponymous
zepponymous
"that information about a photon's path can be observed, OR
interference fringes can be observed"
but isn't it obvious, if the path is clear then there's no interference
because an interference requires at least two paths.
quantum bomb
since the wave-function can detect a bomb without blowing it up it is
somehow real, has a real consequence. something that's just a
mathematical expression has a real-world impact. if you place a bomb in
one of the split paths of a photon, the wave-function will detect.
tore hadde hundebæsjen i lomma. turte ikke ha den i hånda. gå med bæsj
i hånda. i lomma var det ingen som så det iallfall. hva venter jeg på
tenkte han. det er vel bare å kaste den i søpla på neste hjørne. disse
søppelkurvene, de var jo interessante i seg selv. alt avskjær fra
samfunnet. bæsjen som vi går med i tarmen. i lomma. så tar vi på oss
fine klær og blunker. kan være det samme. så blir det det samme
tilbake. kontrakter. et toalett. avløp. så renner det vel ut et sted.
fordamper og regner ned igjen. går utviklingen tilbake og i syklus. ei
grein. utviklingen av greiner. iblant går de ned i jorda igjen. når du
venter på grønt lys er sekundene lange. natta er kort. du sovner og
våkner opp mange timer senere, som ingenting. likevel plages vi av
døden. smerter og død. nei, det kjenner du ikke. om smerten er stor nok
så kjenner du det ikke, du er allerede borte. og døden i seg selv er
ingenting. dermed er det ingen plager. likevel sitter det noe igjen i
magen. den tenker vel sitt. hvordan tenker den? den tenker på det
usikre, på forandring, den vil ikke forandres. magens tankegang er
treghet. den vil være som den er. all forandring motsetter den seg. det
var det jeg ville si. tore tok bæsjen opp av lomma. den svarte posen
var flatklemt. jeg kan vel gå rundt med en bæsj. folk har bæsjeposer på
magen. de skammer seg gjerne litt. snakker helst ikke om det. bæsj.
dritt. dritten din henger på magen. nei da vil jeg heller dø tenker vi
forhastet. forhastet til å komme oss unna problemtillingen. og så
lukter den. kunne de ikke finne opp noe så den ikke lukter. nei det.
bæsj blir til jord og gjødsler. hva har du imot bæsjen. herr bæsj. bare
ekkelt. nei det er ikke meningen vi skal like den. men noen må vel like
den. tore ser på posen. er bæsjen død lurer han på. en del bakterier er
vel levende. nå ender det vel at jeg spiser bæsjen til slutt. som i den
fortellingen. en kakerlakk var det vel. referanser. kafka var en
komiker egentlig. morsom lesning.
x*3 1 2 6 15 31 56 : ((n + 2)*(2*n^2 - n + 3)/6) = (2n^3 -
n^2 + 3n + 4n^2 - 2n + 6)/6 = 1/3 n^3 + 1/2 n^2 + 1/6 n + 1
x^2 1 4 9 16 25
x-1 3 5 7 9
2 2 2 2
ja det må være noe med is.
gå i furuskogen, last sekken. ha på deg. ha på deg. i fattigdom levde
camperne, i telt, strevsomt med kaffi og ved. høye fjell hjalp bare den
som så på. små partikler ble vi ved siden av. og støv på skjermen. skal
vel være sånn. en katedral som tar opp i seg naturen, og omvendt. et
hus bygd inn i fjellet. det var dit vi skulle. etterhvert. om vi kom
dit da. spørsmålet var om vi i det hele tatt kom oss ut. vertskapet
hadde låst døra. trodde vi var en spion. til slutt fikk alt sin
forklaring. det foregikk ved at vi mistet spørsmålet og problemet. det
viste seg at det aldri var noe problem. bare å komme seg ut. ha på seg.
kondis. kompis. da var det fint vær og ikke stygt. jeg regnet etter. jo
jeg må visst på do. tar dem det i betrakning. det skjulte. som ikke er
mer skjult enn at du ser det selv. men i samfunnskontrakten står det
slik. i fattigdom skal du vende tilbake. å se på fjellene i det fjerne.
der de stiger opp. sendte opp en drone. slapp å gå selv. ser øde ut.
enest jeg som er i live her. samler tørre kvister. det siste mennesket
på jorda. greie seg selv. så lenge batteriene holder i kameraet.
bevisstheten holder det på greip.
olger mikael var nå i et av sine lykkeligste øyeblikk. lykke. hva var
lykke? det evige spørsmål var endelig klart for han. lykke, det var...
å ikke være. som en bakgrunn for det å være. var det lykke? ja, mente
mikkel. da ser du sola spille i trærne. frie variasjoner. noe mer var
det ikke. dermed så var det desto mere som var ulykke. bare det å være,
på bakgrunn av det å ikke være, det var en stor ulykke. såpass mye
hadde altså forgrunn og bakgrunn å si. om du bare byttet dem om så var
alt greit, lykke og ulykke. det var temmelig dumt alt sammen. lykke var
å være dum også. temmelig sikkert. lykke er i ung alder å bli sparket i
hodet av en hest. det mente tønnesen. redd for døden var han. nå er han
død. mikkel vurderte selvmord som ung. noen skulle ha sparket meg i
hodet. for mange tanker. det var nå én ting. så var sensibiliteten og
en nervøs legning en stor del. akkurat hva var det? altfor mange tanker
ville noen si. grubling. men hvorfor ikke. hva med gleden over livet?
virket det ikke bare dumt? etterhvert som mikkel ble eldre så fikk han
flere år på baken. hvert år ble han ett år eldre. slik var det. på
fødselsdagen sin fylte han hvert år ett år mer. for eksempel fylte han
25 år og ble da 25 år. før det var han 24 år. det er slike høye fjell i
verden. er det meningen vi skal klatre opp alle. eller gå langs alle
elver i dalene. det er rart å tenke på at en skal dø. at om noen tiår,
hundre år for sikkerhets skyld, så er jeg død, jeg finnes ikke lenger,
la oss si i år 2100. hva tenker du om det, spurte laila,
skolepsykologen. mikkel sa ingenting. det er helt abstrakt sa han etter
en stund. hva om jeg flytter datoen til i morgen? nesten like abstrakt.
og om en time? jeg vet ikke, virker ikke som kropper reagerer på det.
om fem minutter? da tenker jeg på hva som fysisk vil skje, om jeg vil
ha smerter, på hvilken måte jeg dør, hvordan jeg vil oppleve det. jeg
tenker på de få rundt meg. det er egentlig det som engasjerer mest. at
jeg dør selv ser ikke ut til å bety noe særlig. litt overraskende, er
det vanlig, spurte mikkel i vanvare.
hei sveis, jeg er arve. jeg vet ikke hva jeg skal si. noen ga meg denne
mikrofonen. jeg hadde bare reist meg for å gå på toalettet. noen må ha
misforstått. jeg tok imot mikrofonen i forvirringen. og så bar det
plutselig ut på scenen. jeg som trodde jeg ble vist toalettet. har dere
noe imot at jeg gjør fra meg her? det er bare det at jeg greier ikke
holde meg så lenge. forstørret prostata. veldig vanlig. noen år siden
jeg merket det. kjørte bil. ble trengt men tenkte at det kunne vente.
men det kunne det ikke. det endte med at jeg pisset i buksa der i
bilen. herregud, tenkte jeg, det var da voldsomt. en annen gang, selv
etter at jeg hadde pisset på meg så måtte vi i en butikk. jeg ville
ikke si at jeg var våt i buksa så jeg bare fortsatte freidig inn.
dekket meg liksom til med en plastpose. ja slik er livet når du blir
eldre.
jeg skulle skrive noe. tannkrem for eksempel. da kommer det vel fram.
og munnen blir ren. skal gjøre. hva gjøre. var det noe som skjedde?
skjer noe? tidspartiklene samler seg om noe. du skal lese lenge. og se.
barken på treet. som maur kryper på. et lite hår vokser i jord. shaving
cream. jeg synes ikke det passer seg med engelske ord i norsk tekst.
sorry. hva med indiske? harnisk. rolig er tallene. de står uberørte.
sannsynlighetsbølgen må derimot være virkelig. må vi ikke glemme. ikke
prøv på noe. bare gjør det du skal. rare prosjekter går til grunne for
mindre. mens de kjedelige fruktene fra år til år. år til år? det kan
være det samme, og det klinker sammen i samfunnskontrakten, at vi
hilser og betaler. lyseblå er himmelen. der ute er det kun en farge.
senker du blikket ser du fjellene, stein og buskas. en maur er for
liten til å sees. men den er der. sammen med mus og smådyr. noen geiter
også har jeg sett. litt utilgjengelig der de står og stanger. får ta på
meg noen klær vel. sitte her i pysjen. olav slukket bordlampa. gjort
sin tjeneste. rart at alt dette. rart og morsomt. at noe er rundt for
eksempel. virker komisk. noe rundt har den virkningen. så har du
virkningen av noe firkantet. den er flatere og satt. stødig. ovale
former er grasiøse. ballett-danser. rare former er seg selv. rare
perspektiv. så former de stort sett enhetlige objekter, selv om det
bare er sammensatte elementer. men gis en menneskelig form og
menneskelig bruk. får kle på meg. sola beveger seg over gulvet. for den
som ser.
jasså, det er hull i den andre sokken også
jeg sliter mest med tilbakedøra, at den svinger tilbake etter at du har
gått gjennom den. jeg vet ikke hvorfor den gjør det. hvorfor gjør den
det? dørene har hengsler langs ene siden så de henger i veggen. den
andre siden henger løst. men kan festes med en liten knott som holder
den på plass når du vil. sett at du vil gå gjennom en dør. da må du
åpne den knotten for å løse døra. det gjør du ved å holde nede et
håndtak på døra. det høres komplisert ut dette. naturen høres
komplisert ut når du får den beskrevet. rart at virkeligheten fungerer
så perfekt som den gjør, uten at den vet hvilke beskrivelser den må
oppfylle. hva er disse beskrivelsene? er det et eget samfunn, et eget
univers, det beskrivend univers? når håndtaket er nede så dytter du
døra utover, eller drar den til deg, alt ettersom hvilken vei døra
svinger. det vet du ikke nødvendigvis på forhånd. du kan se langsmed
sidene på døra for å danne deg en idé. hvis ikke får du bare prøve.
rikker ikke døra seg så bare prøv den andre veien. iblant står det på
offentlige dører om du må dytte eller dra. vet du, nå er jeg lei av
dette. legger du en sprengladning ved døra får du den alltids opp.
eller vent til noen andre skal inn eller kommer ut. så må du passe på
at du ikke får den slengt i ryggen etterpå. det er det jeg er redd for.
det er det alle er redd for. å få den slengt etter seg. for å unngå det
så bare gå vanlig gjennom døra uten å se deg tilbake. ikke at det
hjelper noe. du må bare ikke tenke på det. forestill deg at ingen går
gjennom døra. da sliter ingen. selv om du får den i ryggen. det kan du
bare le av. fordi det er egentlig litt morsomt. at det finnes noe slikt
som en dør. og at du finnes likevel, selv om ingen gikk gjennom døra.
ganske latterlig. og det er der vi er. i det latterlige. ingen vet
hvorfor det er latterlig. det varer en stund men kan ikke vare hele
tiden. så da må du veksle, gå inn gjennom døra, gå ut igjen. slik må du
holde på. det er tross alt bevegelse som er liv. ikke at alt bevegelig
har liv, men at liv nødvendigvis er bevegelse. så det at du beveger deg
garanterer ikke at du har liv. mange turister er som levende døde.
katten leker med en død mus. hadde det ikke vært for de dype dalene
hadde ikke fjellene vært så høye. alt svinger. og går rundt. sånn
nogenlunde. nå mangler jeg litt på skatten. tviler på at jeg har nok
til å betale. kan være det samme. lite penger er sin egen skatt. jeg
bare snur sokken så hullet vender oppover.
du ju have several dishes in the air, while eating. munching. a lot of
people do much a lot. they do do munch a lot. while the setting sun
sets. if you have a descriptive way of writing it.
mange vil jobber til de dør. å pensjonere seg virker tomt, som å dø.
ikke kan du ligge på en strand hele tiden. eller sitte i garasjen. det
var visst flere minutter igjen. så ser du på klokka. flere år igjen.
kanskje tiår. så begynner klokkene å ringe. først i ørene. dét mens
sola skinner. som om den brydde seg. barnslig. andre. bygge opp.
livsverk. for andre. jobbe til buksa faller av. det var helge sin
intensjon. kan bare dra på deg buksa igjen. så får du visst deg i
undertøy likevel. ørkensanden kan ligge. mot havet. som varmedød alt
sammen. bedre å fryse litt da. som her en morgen i koia, minus tjue.
måtte slite. det tar seg dessuten ut. framfor å være lat. de late. får
ikke noe gjort. spredte tanker som blir utenkte. ugjorte. mens nye
appelsinblomster spretter ut. de om det. ligger å drømmer mye de late.
og lurer på hva det betyr. som om det. interessant kan det være men
kommer det noe ut av det? snubletråder i døra. det er ikke det at
drømmene i seg selv er interessante. mer at vi drømmer. det drømmende
som gjør det interessant. å drømme. dersom du husker hva du drømte
ville det være en stor skuffelse. det blir til ingenting. hva gjorde du
da? jeg satt i sofaen. mennesker. som var gitt til omgivelsene. om de
ikke tok seg sammen. og fikk noe gjort. mye ble gjort før i tiden. da
var det opp klokka seks. mens de late foretrekker å ligge og dra seg
til ti-elleve. deretter skal de spise frokost til tolv. da er det bare
tid til å sitte å tenke halvtenkte tanker. og fortsette fra igår der du
begynte. gamle gummistrikker. og bøkene som ligger stablet og venter.
åtte hundre sider mangler her, to hundre der. etter at du har lest dem
er du klokere en stund før du glemmer det. se ut i lufta. da går tiden
i det minste sakte. og livet blir langt. om det ikke grises utover
etterhvert. som andre ting. billioner med billioner med fotoner. i
banken. et spørsmålstegn. stolen jobber seg mot jordas indre. sitter
ingen i den stolen nå, for å si det sånn. men i framtida sitter det
noen der. at framtida er usikker er bare sprøyt. helge hadde allerede
sendt inn skjemaet. nå var det for seint. gjort er gjort. vet ikke. det
jeg hører kunne vært noe annet enn motorsykler. frekt. eller motorsag.
alt med motor. plagsomt. for andre. bedre å jobbe til du dør. for
ellers sitter du passivt og plages. for alt er en plage. etterhvert er
du selv en plage og sniker deg ut om natta. kan ikke klage heller.
lufta bærer lyden. atmosfæren. det tomme rom er derimot for tomt.
plagsomt. hvorfo skal jeg høre på at en hund bjeffer? det er hundens
forretninger ikke mine. tenk å være hund. da er du en hund. og
vi må ruste opp, ruste opp tissen til hu maalda. den har gått for knott
og istapper i mange år. setter du inn en sporveksel så får du tømt
sinneskanalene. i retten fikk vi hørt mye rart vi som satt og refererte
saken. kåre hadde gått over streken det var klart. selv med kyndig og
autoritær stemme bar det nedover. det var bare å klype seg i armen. men
nei realitetene ville ikke rikke på seg. hva hjalp sannsynlighetsbølgen
han nå? at han ikke hadde gjort det i en annen verden og dermed måtte
frigis i denne. dette måtte de tenke på. ved å foreta seg disse tingene
i vår verden hadde han reddet alle andre verdener fra slitasjen.
er du bedre enn folk flest? er folk flest bedre enn folk flest? det kan
godt være. det virker slik.
før etter etter før før
kan vel være at jeg hadde fått nissen til å velte. kan vel være. sett
at disse fantomene ikke eksisterte. noe de ikke gjør. da er vi vel hvor
vi var. og er. susen av bjørka eller duringen av et bor. skal bare tre
bokstaver til for å framkalle et bor. samme med en bok. jeg kan nevne
andre ting. en ting trenger fire bokstaver, og vekker en ullen tinglig
ting til live. hva denne tingen er, utenom en ting. sett at den bare er
en ting og ikke noe annet. lite sannsynlig tenker du. en ting er helst
noe annet også. noe. la meg først strekke litt på beina. har noe
skjedd? er jeg et fantom? dyr lager lyder. lager lyder dyr. en sau
breker og porten til lageret åpner seg. med koselig intelligens kan vi
få satt husdyr og bruksdyr i hus og bruk. lyder dyr lager. kostbar
drikk kommanderer klienten, om vi installerte sensorer i foldene på
kjørtet. da sitter du på panseret. selvkjørende universer i en
rundtkjøring på knappenålshodet. skal lite til. ble du bestemt av lyden
k? ja den var litt hard. satte en stopper først som sist. steinete
fjelltopp. dra seg bakover med omvendte skråstreker i overleppa. larsen
hadde han kalt seg. hyra som maskinist på "yolanda" i unge år. lå mest
på sofaen med et pornoblad. ja en katedral hadde han bygd. nå gjaldt
det bare å få kommunen til å dekke taket. så alt regnet ikke plasket
inn. et ønske. han klagde inn vedtaket mens potetene kokte. så ringte
telefonen, det var mor. ja du må vente litt, jeg har noen poteter på
kok sa han som vanlig. så romsterte han litt på kjøkkenet for å
sannsynliggjøre katedralbyggingen. etter et par minutter vender han
tilbake til telefonrøret. en opptatt mann. har ikke tid til alt mulig.
mor. jeg som har vært på havet. velte noen nisse overende på den måten
ved lompa. borte i hjørnet satt forfatteren med ølet. drikke om dagen
var ikke bra sa dem. men så kom det bøker ut av det. sakte med sikkert.
larsen satte seg på trappa med ei gammal veninne. ja her sitter vi da.
det er ikke noe mer vi kan gjøre. en i hver havn mente han kunne gå.
knapt. rett over gata kom stavrende ut harry. fredrik het han fra
fødselen av. et slags fantom som bare levde i mørket, selv om dagen. da
dro han gardinene for om han hadde. plagsomt var det å se han og livet
sitt. var det virkelig ikke noe mer enn det? bedrøvelig, bedritent. ja
men så får jeg heller holde stand. hvilken stand jeg nå var i, ubevisst
som jeg var. du ser knapt deg selv. andre ser bare seg selv. når de
snakker så ser de ut i lufta, til siden og himler med øynene som om de
først og fremst lytter til hva de selv sier. mange det. forfengelighet
tenkte larsen. det var da enkelt å se. da var de også et lett bytte. si
et godord til dem. du kan dra dem opp etter halsbåndt. trist. kunne vel
være. tre bokstaver holdt. kom.